Som ung samlet Dag Hessen på det å se fuglereir. En forelesning om vann var så interessant at det ble hans karrierevei. Et jervespor han og faren krysset for 50 år siden ble starten på en type bok han aldri har skrevet før. 

Mennesker, på tvers av kulturer, ser ut til å like etanol – men det er jo giftig? Kan alkoholkonsumet vårt skyldes en evolusjonær fordel av å like gjæret frukt? Vi ser på alt fra gjærsopp i tarmen, karpefisker i Nordmarka som overlever vinteren med egenprodusert lykkepromille, og hannrotter som får mer fylleangst enn hunnrottene. Velkommen til en episode om etanol!

Når biologi møter nanoteknologi oppstår nye muligheter: Hør om hvordan medisiner kan finne fram i kroppen som en molekylær "postboks" og om hvordan et av verdens sterkeste biomaterialer er tennene til en snegle. Kan vi lage kunstige organer, som hud, ved hjelp av et vanlig eple? Og hvordan kan edderkoppene inspirere forskere til å lage ting som er sterkere enn kevlar? Hør mer i denne episoden!

Tyveri er ikke forbeholdt vår art. Hvor fort løper en maur som stjeler "barn"? Hvilke vurderinger gjør edderkoppene når de skal stjele mat? Hør om forskerne som fant mer informasjon på Youtube enn i forskningslitteraturen, og mye annet!

Ingvild Aaby har jobbet med sæd fra fugler og hun har vært med å skrive bok om sæd. Dette temaet kan hun mye om, og hun forteller gjerne.

Langt ute i ødemarka, milevis fra områder der folk ferdes, ligger det store arealer som forvaltes av en av Norges største naturforvaltere: Forsvaret. Områdene brukes til å øve i eller som skytefelt. Det er kanskje ikke akkurat det du forbinder med naturforvaltning, men arealene er store og viktige. Audun Skrindo er biolog, jobber i forsvaret og er vår gjest på Biopodden.

Noen ser på skogen og tenker at vi har mye natur – andre ser en åker av plantede trær. Skogbruk er nummer to på lista over menneskelig påvirkning som truer artsmangfoldet i Norge. Hvordan står det egentlig til med skog i Norge? Vi har invitert Kyrre Kausrud fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

Forfatteren Arthur Conan Doyle – Sherlock Holmes “far” – deltok ofte på ekskursjoner i Botanisk Hage i Edinburgh. Kunnskapen tok han med seg i detektivbøkene, hvor mord gjerne ble gjennomført ved hjelp av plantegift fra belladonna eller opium. I dagens episode har vi med oss planteekspert fra vår egen Botaniske Hage i Oslo – Charlotte Bjorå! 

Evolusjonen har gitt dagens mennesker færre tannfellinger og har ført oss til tannlegen.  Sjimpansen og gorillaens blod er faktisk så likt menneskets at vi kan få blodoverføring fra dem - gitt at blodtypen er lik - og du ikke er så redd for parasitter. Dette og mye mer får vi høre når Torfinn Ørmen, ekspert på menneskets utvikling, gjester Biopodden.

Crispr-teknologien gjør det mulig å spesifikt redigere DNA i alle levende celler, også menneskeceller. I Biopodden denne gangen kikker Elina og Vilde derfor på forskningslitteratur om genredigering av mennesket og menneskets sykdommer.  De funderer på om og hvordan dette kan hjelpe oss.

Coronaviruset er kanskje den mest kjente zoonosen – en sykdom som smitter fra dyr til mennesker. Svært mange dyr kan være bærere av ting som kan gjøre oss syke, og en som er ekspert på dette er Kyrre Kausrud ved Veterinærinstituttet og Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø.

Neandertalere - var de fjerne slektninger, og venner, eller bitre konkurrenter? Vi spør en av ekspertene på våre utdødde slektninger,  nemlig Håvard Hegdal!

Selv om det fleste vet hva som skal til, så kan det føles ganske overveldende å se to streker på en plastpinne. Det som skjer i ukene og månedene fremmover er et ganske komplekst molekylærbiologisk maskineri. Noen ting vet vi, men mye kan vi undre oss over, og det er det forfatter og molekylærbiolog har gjort i boka «Det første mysteriet»

Med denne episoden starter Biopodden sin nye serie BIO2.0. Her diskuterer Elina og Vilde temaet Kyborg -  en blanding av et levende vesen og en maskin.

Katharina Vestre har skrevet boken «Dyrenes rekordbok». I Biopodden har vi spurte henne hvordan det ville gå om dyrene fikk delta i OL. Du vil bli overrasket over hvilke OL-grener hun da ville hatt med og at det kun er én gren der mennesket kan hevde seg.  

Gjenbruk og reparasjon er blitt mote, også når det kommer til natur. Astrid Brekke Skrindo er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning, er ekspert på naturrestaurering og vet hva vi kan gjøre for å fikse det vi har ødelagt – velkommen!

Vi har nylig fått en ny, oppdatert rødliste for arter i Norge, og i den forbindelse fikk Biopodden besøk av Snorre Henriksen fra Artsdatabanken. Mange arter er nemllig under stort press. Tap av arealer og ekstensivt skogbruk er blant de største truslene for artene våre.

Mange forbinder fisk med en hobby eller et middagsmåltid, men fisk er  en viktig del av naturen.  I Biopodden fikk vi besøk av virkelig ekspert på  fisk, Asbjørn Vøllestad. Vi får høre om at noen ganske få fiskearter blir det forsket mye på, mens flere andre arter vet vi lite om.  Han forteller om eldgamle og ordentlig rare fiskearter, om orgier og om massedød.

I botanikkens tjeneste har Charlotte Bjorå vært på feltarbeid på steder som er litt utenfor «allfarvei». Det handler om etnobotanikk, og altså hvordan planter brukes av mennesker. Opplevelsene hun forteller om er ganske spesielle, og litt risiko må man vel ta for vitenskapen? 

Vel ett og et halvt år med pandemi er over, og selv om det har vært farlig, er vi langt unna pesten som herjet i Norge i 1349... Vi har fått besøk av Håvard Heggdal og skal snakke om middelalderen,  få høre om svartedauden i Norge, og i Oslo spesielt.  

Reidun Sirevåg har jobbet med bakterier siden 1960-tallet. Mye har skjedd på den tiden, både kunnskapen om bakteriene og metodene. Det har vært en spennende reise og hun har ikke gått lei, men forteller entusiastisk om de ørsmå livene. Forelsket er hun forresten også -  forelsket i de bakteriene som fikserer nitrogen. 

Flaggermusen har fått et litt dårlig rykte etter at koronapandemien brøt løs, men er det fortjent? Har den kanskje noen mindre kjente positive sider også? Vi snakker med biolog Halvard Elven ved Naturhistorisk museum i Oslo.   

Fremmede arters inntog i Norsk natur kan gjøre mye ugang. Det samme gjelder handel med truede arter. Til tross for at 38 700 arter står på listen flyttes både planter og dyr over grenser i et hyppig tempo. Eli Knispel Rueness jobber ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og er i CITES. 

Hvordan oppstod egentlig livet? Hvordan så det første dyret ut? Slike spørsmål har professor emeritus Klaus Høiland begitt seg ut på i boken «Livets opprinnelse». I dette intervjuet ser vi nærmere på opphavet til alt det levende på vår planet. 

Det er snart verdens blekksprutdag og i den anledning dykker Vilde og Elina ned i litteraturen om blekksprut. Disse fasinerende dyrene kan mer enn det man skulle trodd.

En måke som rapper en pølse eller en feit rotte som godter seg på restene etter lørdagens fyllemiddag er eksempler på natur i byen. Vi forbinder byen med noe menneskeskapt og kunstig, men visste du at antall fuglearter er høyere i Botanisk hage enn i skogen like utenfor? Hanna Bjørgås har skrevet boka «Byens hemmelige liv».

Når myr blir ødelagt slippes store mengder CO2 ut. Å ta vare på myra er en viktig miljøsak. Ola Eian er biolog og kommunikasjonsrådgiver i Norsk Botanisk forening. Nå forklarer han hva som er viktig med myra og hvordan vi kan ta bedre vare på den.  

Det er mange fabeldyr som har en lys levende slektning. Likevel er det lite som tyder på at det finnes havfruer eller sjøormer, selv om mange leter. Torfinn Ørmen er zoolog og har skrevet en bok om fabeldyr.  

Nobelprisens motstykke finner vi i forskning som er så rar og morsom at det er vanskelig å forstå at noen har forsket på det. Ig Nobel-prisen deles ut hvert år til forskning som får deg til å le – og så tenke. I denne episoden har vi valgt ut noen perler fra prisvinnerne i løpet av de siste årene.  

Økosystemtjenester eller naturgoder er en samlebetgnelse på alt det vi får gratis fra naturen. Vi tar for gitt at naturen skal fortsette å gi og gi, men hva gir den? Og hvilken pris betaler vi egentlig dersom disse tjenestene blir borte?  

Sopp er vanligvis nedbrytere, men i selskapet Mycela bruker de sopp som en del av bærekraftig produksjon av materialer.  

Pia er lidenskapelig opptatt av havet. Den lidenskapen prøver hun å dele med andre ved å lage festivaler som Passion for Ocean, ha en inspirerende instagram-profil og snakke om havet der det er mulig. Når hun dykker ser hun alt det fantastiske som havet byr på, men også de sporene vi mennesker legger igjen etter oss. Derfor skal vi snakke med Pia om hvordan verden ser ut under vann! 

Dette er en liten melding til alle dere som hører på Biopodden! Dette er siste episode før sommeren, og vi tenker å starte i slutten av august igjen. 

Rasmus Hansson satt på Stortinget fra 2013 til 2017 og var Miljøpartiet de grønnes første stortingsrepresentant. Han er utdannet biolog og i dette intervjuet forteller han om hvordan det er å jobbe med miljøpolitikk fra olje til ulver. 

Store dyr med skarpe tenner er farlige, spennende og kilde til steile politiske debatter. Joe Kristoffer Partyka er rovdyrøkolog og elsker å formidle. Vi snakker om bjørn, ulv og krokodiller.

Vi er avhengige av pollinerende insekter. Likevel er landbruket fullt av sprøytemidler som de samme insektene tåler dårlig. Julie Sørlie Paus-Knutsen forsker på hva som skjer med insektene våre.  

Hva er det som gjør at noen dyr lyser i mørket? Hvorfor lyser de og hvordan er det mulig? I denne episoden får du høre om lysende hattsopper, lysende ørsmå alger og til og med kjempestor lysende hai. 

Evolusjonsbiologen Kjetil Lysne Voje har forsket på hvorfor noen arter endrer seg mye mens andre arter har sett helt like ut siden dinosaurenes tid, slik som krokodiller.  

Søsken som spiser hverandre, eller en tante til middag: Kannibalisme har ofte en funksjon i naturen. For oss mennesker er det mindre vanlig, særlig etter at det viste seg å kunne føre til alvorlig sykdom og død. Vi snakker om kannibalisme! 

Dinosaurer har en egen evne til å begeistre barn, og noen vokser aldri fra den fascinasjonen. Lene Liebe Delsett er en av dem som har gjort karriere av lidenskapen. Vi skal snakke om forhistorisk liv.

Verdens matproduksjon må beskyttes mot plantesykdommer, tørke og regn. CRISPR-Cas er en ny metode for genredigering som har åpnet for en verden av muligheter. CRISPR-Cas kan hjelpe oss å beskytte matplantene, men også gi oss rosa mat og vin uten bivirkninger. 

En styrt og planlagt “død” kan være en god strategi for å overleve når omgivelsene blir ulevelige. Uten målbare tegn til liv, kan disse organismene likevel gjenoppstå.  

De aller fleste organismer har en indre klokke. Hvorfor trenger dyr og planter en indre klokke som styrer døgnrytmen? Og hva skjer når vi mennesker presser vår klokke ut av takt? 

Kampen for å bevare naturmangfoldet pågått i mange år. Organisasjonen Sabima har kjempet for å verne Norsk natur, og vi intervjuer generalsekretæren: Christian Steel.

I denne episoden forklarer vi hva DNA er, og en smakebit på forskningen som har fått oss dit vi er i dag

Mange hundeeiere har lurt på hvorfor hunder spiser bæsj. Det lurer vi også på. I tillegg lurer vi på hvordan noen bakterier kan leve av elektrisitet eller andre sære måter å få i seg næring og energi på. 

Vi har besøk av vaksine-ekspert og førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Tone Fresdvik Gregers. Hun har skrevet en bok om vaksiner som kom ut i 2016. Med pandemi og massevaksinering av befolkning er boka og temaet fått ny aktualitet. 

Storfamilien er på besøk, og familiens vegetarianer går rett i tottene på en selverklært kjøtteter. Hvem har rett? Kan man egentlig med slå i bordet og slå fast en gang for alle: Bør vi mennesker spise kjøtt eller ikke? 

Hvordan er det å være “riksbiolog”, allviter og universitetslektor ved Naturhistorisk museum? 

Mange stoffer har den evnen at de hoper seg opp i en organisme. Noen ganger blir mer av et stoff jo lengre opp i næringskjeden du kommer. Men hvordan havner stoffer som plast i næringskjeden i utgangspunktet? Og hva med kvikksølv og antibiotika? 

Noen av oss er blottet for retningssans, men enkelte fuglearter har løst det ved å kunne se magnetfelt. Er det supert å ha smaksløker over helekroppen hvis du bor i kloakken, og hva skal reinsdyr med supermann-syn?  

Verden har begrensede ressurser og vi blir stadig flere mennesker. Mange har forsket på hvordan vi best kan få næringsrik og bærekraftig mat til alle. Hvordan ser egentlig fremtidens middagstallerken ut? Skal en slik tallerken bestemmes for hele verden eller bør det være lokale variasjoner? 

Biopodden tar juleferie. Vi høres igjen i januar.

Mennesker har avlet på matplanter i tusenvis av år. Fra banan til blomkål har vi trikset og mikset med egenskaper for å få dem slik vi vil ha dem, men det er nesten aldri smak vi ser etter. Med moderne metoder kan man finne de rareste mutasjoner.  

I fremtiden kan en vaksine gis som en salat i stedet sprøyter. Planter har vært viktige i tradisjonell medisin, men de er fremdeles en kilde til nye medisiner. Hør mer om hvordan kryddernellik kan bidra til å lage nanopartikler eller planter som lager antibiotika. 

Å le er kanskje den beste måten å forbrenne kalorier på, men det har mange nyttige funksjoner i menneskers kommunikasjon. Når hyener eller delfiner ler, gjør de det av andre grunner enn oss. Overraskende mange forskere har  brukt karrieren sin på å kile rotter. Vi snakker om dyr som ler og hva det kommuniserer. 

I denne episoden snakker vi om funksjoner og organer som vi tilsynelatende ikke trenger. Hvorfor i all verden bruker kroppen energi på å produsere hår eller svettekjertler? Og trenger du egentlig lillefingeren? 

Den oppofrende og omsorgsfulle mor er det vanlige bildet vi har av mødre – men hva med fedrene? Hvorfor er fedrene omsorgsfulle bidragsytere hos noen arter, mens andre har suksess med minimal innsats? I denne episoden snakker vi om mødre som løper fra ansvaret og fedre som stiller opp! 

De har vært i verdensrommet, og har vært essensielle i bioteknologi siden 60-tallet. De har overlevd fem masse-utryddelser. Sist, men ikke minst: De har ingen hjerne og de jakter i flokk.. Vi snakker om maneter! 

Hver natt deler vi seng med tusenvis av små dyr. Vi har latt oss fascinere av midd-fossiler, mikroskop-bilder at et middhjerte som slår, og middens utrolige sexliv.  

Maur, kråkeboller og skilpadder er noen av artene forskere har sendt ut i verdensrommet. Vi lurer på hva forskerne har sendt opp og hva de har funnet ut. Kan liv tåle en reise fra mars og hit uten beskyttelse? Svaret får du i denne episoden. 

Biomimikk handler om å se til naturen for å finne løsninger på teknologiske utfordringer. Så hva skjer når myggen lærer oss å stikke eller biler skal kjøre som humler? Det er det vi skal snakke om i dagens podcast. 

I de dypeste, mørkeste avkrokene i havet er det utrolig nok liv – og plastposer. Fenomenet dyphavsgigantisme gjør det som lever i dypet er større enn det som lever på overflaten. Legg til et stummende mørke og zombiemark så har du oppskriften på en over gjennomsnittet spennende episode! 

Parasitter som infiserer mennesker kan gi kløe bare ved tanken. Vil du vite mer om svinebendelorm, sovesyke, eller amøben som kryper inn i hjernen når du bader? Da har du kommet til rett podcast! 

Mor som matpakke og en måned uten søvn er blant tingene foreldre i dyreriket ofrer for sine barn. Hvis du synes det er tøft å være forelder til et menneskebarn så kan det være en trøst å høre at det kan være verre i dyrenes verden... 

Elina og Vilde graver seg inn i biologiens verden. En freidig og underholdende tilnærming til forskning.